“Ta ikke bolig i en by hvor det ikke finnes noe tempel” (Auvaiar, en kvinnelig tamilsk poet fra det 2. århundret e.Kr.)
Innenfor hindutradisjonen finnes det en forestilling om at det guddommelige åpenbarer seg i utallige former. I noen retninger fokuseres det på at det guddommelige er uoppnåelig for menneskene, og derfor er formløst. Andre retninger fokuserer nettopp på det at det er mulig å oppnå kontakt med det guddommelige, gjennom en av det guddommeliges mange manifestasjoner. Dette er det primære fokuset innen det som kalles tempelhinduismen. Templene bygges som en «bolig” for det guddommelige, og «kroppen» til det guddommelige inviteres inn til å «bo» i tempelet. Innen denne formen for hinduisme har gudefigurer en sentral plass. Det guddommelige kreftene inviteres inn til å ta bolig i hellige skulpturer, kalt murtier. Dette foregår gjennom lange og kompliserte ritualer, som utføres av tempelprestene, som er en av de de rituelle spesialistene innen hinduismen.
Det er mange ulike retninger innen hindusmen, men de mest utbredte er vishnuisme, shivaisme og gudinnekult.
Tempelet Sivasubramanayar Alayam ble opprettet av Norges Hindu Kultursenter, en organisasjon som ble startet i 1993. Sivasubramanayar Alayam er det største hindutempelet i Oslo, og ligger i et industribygg på Ammerud – en drabantby nordøst i Oslo, i Groruddalen. Tempelet ble innviet i 1998, av tamiler fra Sri Lanka. Sivasubramanayar Alayam er et registrert trossamfunn, og hadde 1.971 registrerte medlemmer i 2010 (kilde: ssb.no). Tempelet tilhører en shivaittisk retning.
De første årene holdt menigheten gudstjenester i en rekke midlertidige lokaler, blant annet skoler. Pr. i dag befinner tempelet seg i et industribygg i Martin Strandlis vei 10 på Ammerud. Tempelet ble bygget på dugnad og finanisert hovedsakelig gjennom donasjoner. Det foreligger konkrete planer om å bygge et tradisjonelt hindutempel på Rommen i Oslo, på en tomt som har blitt regulert til dette. Dette kan du blant annet lese om i disse lenkene:
http://groruddalen.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=5691
http://www.utrop.no/Nyheter/Kulturnytt/24470
http://www.norgeshindukultursenter.com/2013/11/ByggerhindutempelRommen.html
Byggeprosessen har imidlertid foreløpig støtt på mange uforutsette problemer. Bygget skulle etter planene ha vært ferdigstilit i 2015, men er fremdeles på planleggingsstadiet.
Hinduene ved tempelet på Ammerud praktiserer, i likhet med hoveddelen av hinduene i Sør-Asia, en form for hinduisme som går under betegnelsen bhakti. Det sentrale aspektet ved religionen er ikke basert på teksttradisjonen, skriftene, eller på trosaspektet, men på daglig utøvelse av ritualer. Bhakti betyr ’hengivenhet/tilbedelse’ eller ’kjærlighet’.
På Sri Lanka har formell tilbedelse hatt en betydelig plass, særlig i de shivaittiske landsbyene. Tilbedelsen blir primært utført som et uttrykk for hengivenhet til guddommen, og av kjærlighet til familien. Et viktig element ved tilbedelsen er familiens velbefinnende i dette livet. Både barn og voksne tar del i de samme ritualene. Barna læres på denne måten opp i de religiøse tradisjonene både i hjemmet og i tempelet.
Barna ble vanligvis tatt med i tempelet første gang når det var 31 dager gammelt. Etter dette ble det utført regelmessige puajer for barnet i tempelet. Tidligere var det vanlig at barna var med mødrene i tempelet, og den religiøse opplæringen foregikk ved at de var med og fulgte med på hva de voksne gjorde, og gradvis begynte å delta i ritualene selv (Suseendivarajah 1979:182). I tamilske familier som bor i Norge er en stor del av kvinnene ute i arbeid, slik at de tradisjonelle mønstrene for å gi barna religiøs opplæring har endret seg. I byene på Sri Lanka har det vært en liknende utvikling. Tempelet har derfor fått en viktigere rolle i den religiøse opplæringen både i diaspora (utlendighet) og på Sri Lanka.
Det hellige rommet i hinduismen, tempelet, har en sentral plass i livet til de flest hinduer. I Sør-Asia refererer kategorien hindutempel til en stor gruppe med institusjoner som varierer i størrelse, struktur og fokus. Et tempel kan defineres som en bygning som rommer en representasjon av en guddom, som fungerer som en mottaker eller manifestasjon av guddommelig kraft. Tempelets formål er å være en ”bolig” for guddommen, ikke et forsamlingslokale for en menighet.
I hindutradisjonen kan alle bygge et tempel. Alt fra små altere i private hjem, via landsbytempler og helt opp til de store tempelkompleksene som enkelte hindukonger lot oppføre har mer eller mindre samme funksjon: Kjerneritualet i dagens hinduisme er puja, eller “tilbedelse”. Puja utføres foran gudeskulpturene både i templene og i hjemmene.
Det er opp til hver enkelt hindu hvor ofte man går, og hvor mye man bruker tempelet. Det regnes med andre ord ikke som en plikt for en hindu å besøke tempelet. Enkelte hinduer går sjelden eller aldri i tempelet, og mange utviser større aktivitet utenfor tempelet enn i det. De fleste av hinduismens daglige ritualer utføres i hjemmet, ute på jordene eller ved bredden av en elv. I et de fleste hinduhjem vil det derfor finnes et lite alter, eller en billedvegg. Hvilke guddommer som plasseres i altrene velges utifra den enkelte familiens tradisjoner.
Tempelet på Ammerud er viet til den tamilske guddommen Murugan, som er innlemmet i det hinduistiske gudepanteonet som sønn av Shiva og Parvati. De fleste mannlige guddommer i hinduismen har også en kvinnelig kraft, kalt shakti, ved sin side. I Murugans tilfelle er det to kvinnelige guddommer som knyttes til han, Valli og Theyvayani. Murugan er representert i hovedalteret i tempelet, sammen med sine to kvinnelige krefter. I tillegg til disse guddommene rommer tempelet mange andre gude-skulpturer, blant annet elefantguden Ganesh og den kvinnelige guddommen Durga.
Sivasubramanayar Alayam drives av et styre bestående av femten personer. Styret velges hvert andre år. Alle avgjørelser skjer gjennom avstemninger. Presten har den eneste lønnede stillingen ved tempelet. Alt annet arbeid skjer på frivillig basis og ved dugnad.
I tempelet på Ammerud finnes ingen tegn til det tradisjonelle kastesystemet som mange forbinder med hindutradisjonen. En årsak er at kastesystemet har liten betydning i diaspora, og påvirkes av de gjeldende sosiale hierarkiene i de enkelte vertslandene. Det er en tendens til at kastesystemet i diaspora splittes i to, mellom de som er født inn i brahmin-kasten og de som ikke er det (Gupta 2006: 92). Blant tamilene som sokner til tempelet i Oslo er kastesystemet i praksis ikke-eksisterende. Det eneste skillet går mellom prestene, som er fra brahmin-familier og resten av menigheten (Bettum 2007: 82).
På Sri Lanka var det opprinnelig den ledende kasten av landeiere som dominerte i hindusamfunnet. De utgjorde rundt 50 % av hinduene. I India forvaltet brahmin-prestene store materielle verdier som hørte inn under templene. Prestekasten var for en stor del med på å opprettholde kastesystemet. Brahmin-prestene på Sri Lanka hadde aldri en tilsvarende makt som de indiske brahminene, og samfunnsstrukturen på Sri Lanka har derfor vært preget av en annen maktstruktur. Mot slutten av det 19. århundret var det dessuten mange strømninger både i India og på Sri Lanka som samlet seg rundt motstanden mot kastesystemene førte også til at de gamle samfunnsstrukturene endret seg. I India tok disse for en stor del form av nasjonalistiske bevegelser, mens det på Sri Lanka fikk en annen form: Marxismen fikk noe inflytelse, men i hovedsak tilskrives det fokuset som ble gitt på dette spørmålet sosialfilsofien Dravida Munnetra Kazhagam i Sør-India.
En annen bevegelse som fikk inflytelse på Sri Lanka var framveksten av den tamilske nasjonalismen på 1950-tallet. The Federal Party nominerte flere fra harijan-kasten til politiske verv, og en av konskekvensene av dette var at hindusamfunnet gradvis begynte å endre seg i mer egalitær retning. Noen av de ledende templene, som Kandaswamytemplene i Nallur og Mavattapuram og Ammantempelet i Nainavitu ble åpne for hinduer fra alle kaster. Det samme gjaldt hoteller og restauranter som også hadde vært stenge for visse grupper (Parmanatham 1979: 156).
I det tradisjonelle jordbruksfelleskapet på Sri Lanka hadde hver by og hver landsby minst to eller tre templer som ble administrert av de mest inflytelsesrike familiene i området. I tillegg til å være sentre for tilbedelse var hindutemplene rammen rundt både kulturelle og sosiale aktriviteter. Hele lokalsamfunnet tok del i vedlikeholdet av tempelet og tempeltjenestene, og var med på å arrangere den årlige festivalen. Dette var den viktigste kulturelle og sosiale samlingen gjennom et år for landsbybefolkningen. På disse samlingene foregikk det også andre aktiviteter som salg av håndtverksprodukter, tekstiler og kosmetikk (Pathmanathan 1979: 158).
Hvert år arrangeres det en tempelfestival i månedsskiftet juli/ august. Denne festivalen kalles Thiruvila. Dette klippet fra NRK viser et av de mange ritualene som utføres ved festivalen:
https://www.nrk.no/ostlandssendingen/badet-gude-statuer-pa-hindufestival-i-oslo-1.12499791
I lokalavisen Akers Avis, Groruddalen kan du også lese om og se bilder fra årets tempelfestival:
http://groruddalen.no/nyheter/tusenvis-samlet-til-gudefest/19.16004
http://groruddalen.no/kultur/festivalen-er-i-gang/19.16002
http://groruddalen.no/nyheter/hovedprest-fra-india/19.16008
Deler av dette innlegget er utdrag fra min masteroppgave. Jeg henviser derfor til denne for litteraturhenvisninger. Se: https://www.duo.uio.no/handle/10852/23943?show=full