Velkommen til min blogg på religioner.no. Jeg heter Kathleen Morley og er religionshistoriker med utdanning fra Universitetet i Oslo. Mitt hovedtema under studiene av religion har vært hindutradisjonen, med vekt på hvordan hinduer i Norge utøver sin religion, og hvilket forhold de har til den. I denne bloggen vil jeg presentere ulike sider ved hindutradisjonen, slik den har funnet sin form i Norge. Mitt fokus her vil være på tamilske hinduer, som jeg har studert og skrevet om i min masteroppgave fra Universitetet i Oslo: «Thiruvila på Ammerud. Den årlige tempelfestivalen ved Sivasubramanayar Alayam. Norges Hindu kultursenter”. Oppgaven kan leses i sin helhet på: http://www.duo.uio.no/publ/IKOS/2011/145835/MORLEYmaster2011-bilder.pdf
Hinduer i Norge får lite fokus i norske medier. Stort sett får hinduene positiv omtalt, men når det skrives om hindutradisjonen blir det ofte produsert endel feilaktige opplysninger. Formålet med denne bloggen er derfor å formidle kunnskap om hinduer i Norge og deres forhold til sin religion, basert på fakta og forskning om hinduer.
Relatert
Skrevet av
Kathleen A Morley
Kathleen Morley er utdannet religionshistoriker Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) ved Universitetet i Oslo. Fagfelt: Ritualer og religiøs utøvelse blant tamilhinduer i Oslo. Fra tidligere har Morley utdanning innen grafisk formgivning og billedkunst.
Publikasjoner:
Morley: Kathleen Alana (2011): "Thiruvila på Ammerud. Den årlige tempelfestivalen ved Sivasubramanayar Alayam, Norges Hindu Kultursenter". Masteroppgave i Religionshistorie. Universitetet i Oslo: Institutt for Kulturstudier og Orientalske Språk
Veileder: Per Kværne (IKOS). Biveileder: Thomas Hylland Eriksen (CULCOM).
Morley var masterstipendiat ved forskningsprogrammet CULCOM, og har vært bidragsyter til antologien ”Kulturell kompleksitet i det nye Norge” (2011).
Thiruvila, den årlige tempelfestivalen ved hindutempelet Sivasubramanayar Alayam, finner sted hvert år i den tamilske måneden Aadi. Aadi faller sammen med månedsskiftet juli/ august, og varer over ti til tolv dager.
Hindutempelet Sivasubrahmanaiyar Alayam er det største hindutempelet i Oslo. Det ble opprettet av organisasjonen Norges Hindu Kultursenter, og ligger i et industribygg på Ammerud, en drabantby i Groruddalen. Tempelet ble innviet i 1998, og tempelfestivalen ble arrangert for første gang samme år. Tempelet ble opprettet av tamiler fra Sri Lanka. Hinduene ved tempelet på Ammerud praktiserer, i likhet med hoveddelen av hinduene i Sør-Asia, en form for hinduisme som går under betegnelsen bhakti. Det sentrale aspektet ved religionen er ikke basert på teksttradisjonen, skriftene, eller på trosaspektet, men på daglig utøvelse av ritualer. I masteroppgaven presenteres de forskjellige festivaldagene under Thiruvila, de ulike ritualene som det fokuseres på og bakgrunnen for at de blir utført.
Innen hindutradisjonen er hovedformålet med å utføre ritualer og riter å oppnå kontakt med det guddommelige og å ta del i de kosmiske rytmene. Et hovedfokus for masteroppgaven er ulike for kroppslig praksis som utføres under Thiruvila, for så å se denne praksisen i lys av begrepet kroppsliggjøring. Begrepet kroppsliggjøring synliggjør mange ulike aspekter ved shivaittisk tro og praksis, og er et sentralt trekk ved hindutradisjonen. Det overordnede motivet for denne kroppsliggjøringen av rituelle praksiser kan spores til den sterke forestillingen i hindutradisjonen om at universet består av korrespondanser mellom mikrokosmos og makrokosmos. Det som går igjen som en rød tråd under festivalen er tilbedernes fokus på og ønske om å få ta del i den guddommelige kraften.
Det en voksende tendens innen religionsforskningen til å fokusere på handlingsaspektet eller utførelsen av religion. Den kroppslige praksisen har sine røtter i folkelig tradisjoner, men har de senere årene blitt en integrert del av den transnasjonale agamiske tempeltradisjonen, og en identitetsmarkør for tamilske hinduer. Målet med masteroppgaven er å forsøke å gi en dypere forståelse av rituell praksis ved tempelfestivalen.
Vis alle innlegg av Kathleen A Morley
Velkommen til religioner.no!
Hinduisme er ikke mitt spesialfelt – men derfor er jeg desto mer nysjerrig på hva du kan fortelle oss om hinduisme – og hinduer i Norge spesielt. En ting jeg blant annet lurer på er hvordan faste gjennomføres i Norge, og hvor ofte eller hvor vanlig er det å faste blant norske hinduer? Er forresten faste pålagt innenfor hinduisme, eller er det frivillig? Og er de fleste norske hinduer fortsatt vegitarianere? Jeg lurer også på hvordan kastesystemet blir praktisert i Norge?
Det er med andre ord mye jeg lurer på, så jeg håper du vil blogge og dele din innsikt med oss andre her på religioner.no.
hilsen
Fuglefisken
Hei – takk for interessante og relevante spørsmål til min blogg!
Jeg hadde tenkt å komme inn på faste på et senere tidspunkt i bloggen min (akkurat nå holder jeg på å skrive en litt generell innledning om hva det vil si å være hindu og litt om hinduer i Norge, ulike grupper osv) , men siden du er spesielt interessert i akurat dette skal jeg forsøke å få skrevet noe rundt faste allerede i løpet av kommende uke. Det jeg kan si kort her er at praksisen med faste er utbredt blant alle hinduer, med en særlig overvekt av utøvelse blant kvinner. Faste utføres ofte i tilknytning til en form for løftepraksis som kalles «vrata», der man inngår en kontrakt med de guddommelige kreftene for å forsøke å påvirke dem til å f.eks hjelpe til å få barn (for barnløse) eller for eksempel for å få guddommelig hjelp dersom noen i familien er syke. Faste er også vanlig i forbindelse med spesielle høytider (f.eks festivaler) eller når man ønsker å be til guddommene for å oppnå goder i dette livet. Tradisjonen med å faste blir av enkelte forskere knyttet til et begrep kalt «tapas», som har røtter blant annet i den asketiske tradisjonen innen hinduismen. Jeg vil forklare dette berepet og «vrata»-begrepet nærmere i innlegget jeg kommer med.
Det jeg kan si generelt om faste er at det ikke pålagt for alle hinduer, på samme måte som f.eks Ramadan er det innen islam: Som mange andre «påbud» er det opp til ethvert individ å velge dette selv, men det vil nok i enkelte (tradisjonelle) miljøer, og ikke minst blant medlemmer av det som på norsk kan kalles prestekasten (brahminkasten), være et visst sosialt press om å faste eller utføre visse ritualer til bestemte tider. De fleste hinduer er ikke vegetarianere, men blant prestene og deres familie er det et sterkt påbud om å følge mange renhetsforskrifter som innebærer bl.a. å ikke spise kjøtt. Men lekfolk (vanlig hinduer) trenger ikke å følge dette påbudet for å være en «god» hindu.
Mht. kastebegrepet er det omstidt og mer komplekst enn det vi i Norge ofte får inntrykk av gjennom mediene. Det er også noe jeg hadde planlagt å ta opp i et eget blogginnlegg. Det jeg imidlertid kan si her er at blant norske tamilske hinduer (som jeg har hatt mitt hovedfokus på) så har kastetilhørigheten for en stor del blitt nedtonet – igjen med unntak av prestekasten, som også her står i en særstilling. Ikke fordi de nødvendigvis er mer priviligerte, men fordi de som blir født inn i en prestefamilie regnes å ha et spesielt ansvar i forhold til kontakten med de guddommelige kreftene, og dette krever at de er «rene».
Håper dette var et godt foreløpig svar til deg. Jeg tar gjerne imot flere spørsmål om andre tema også. :->
Hei Kathleen. For en spennende blogg. Jeg lurer på hvilken rolle jati-systemet spiller i praksis for norske hinduer? Er det fremdeles viktig i valg av ektefelle etc.?
Hei Hans Olav. Takk for hyggelig tilbakemelding. Jeg vil komme litt inn på jati-systemet når jeg skriver om kaste, men må understreke at da jeg gjorde mitt feltstudie ved tempelet på Ammerud var ikke kaste eller jati et hovedfokus for meg. Akkurat dette tror jeg det er gjort relativt lite forskning på her i Norge. I den grad jeg kom inn på temaet i samtalene med mine informanter tonet de i stor grad ned dette aspektet, og jeg fikk inntrykk av at det spiller en mindre rolle her i Norge enn f.eks på Sri Lanka. Det kan jo være flere årsaker til at dette var et ikke-tema: Enten at det ikke er viktig for norske hinduer eller at det er noe man ikke snakker så mye med noen «utenfra» om. Inntrykket mitt var at det kanskje finnes en tendens til å vektlegges at man gifter seg med en hindu snarere enn hvilken yrkesbakgrunn den man gifter seg med har – med unntak av blant brahminerne (de som kommer fra prestefamilier) som har en helt klart definert stilling også her i Norge.Jeg hadde en lengre samtale med en kvinne som var født inn i en prestefamilie, og hun hadde kommet hit fra Sri Lanka for å gifte seg med mannen sin. Såvidt jeg kunne forstå var det et arrangert ekteskap, men ikke det vi i Norge vil kalle et tvangsekteskap, for hun hadde fått velge selv hvem hun ville gifte seg med. Men på måten hun snakket om dette eksteskapet forsto jeg det slik at det var underforstått at hun giftet seg med en fra samme bakgrunn som seg selv. Silje Frantzen skrev en masteoppkave ((Stridharma i en norsk kontekst. En studie av Sri Lanka-tamilske hindukvinners religionsutøvelse i norsk diaspora – UiO 2007) hvor hun kom inn på tamilske hindukvinners forhold til ekteskap, men såvidt jeg vet kan huske var jati dette et tema som ble berørt i denne oppgaven heller.